Nå har det blitt ganske ille. Sitter oppe HELE natten, og har ikke sjang til å tenke på noe annet enn hvor lite verdt jeg føler meg. Alt går på tverke, og jeg trenger noen som forstår meg uten å dømme. Det er derfor jeg ikke sier noe. Er redd for å bli dømt, og stemplet som gal. Jeg er jo ikke gal, ihvertfall ikke enda. Men kanskje jeg holder på å bli det. Hvorfor slutter det ikke å blø? Mange spørsmål nå og mye frustrasjon. I need happy pills. Noen som har noen erfaringer?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende